Bokmålsordboka
beinfri, benfri
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beinfri | beinfritt | beinfrie | beinfrie |
| benfri | benfritt | benfrie | benfrie |
Betydning og bruk
om kjøtt og fisk: uten bein;
jamfør fri (2, 15)
Eksempel
- en beinfri filet av torsk;
- beinfritt lammekjøtt